Ny forskrift til forbrukslånsbankene

Ny forskrift til forbrukslånsbankene

Det er ingen hemmelighet at nordmenn generelt har mye lån. Vi sitter faktisk med usikrede lån til en verdi av mer enn 100 milliarder kroner, og når det kommer til sikrede lån har denne summen beveget seg over 3 000 milliarder kroner. Det er dog spesielt størrelsen på lån uten sikkerhet som bekymrer myndighetene.

Finanstilsynet ønsker endring i forskriftene

Det finnes allerede retningslinjer som norske banker og långivere skal følge når det kommer til forbrukslån. Denne går blant annet ut på at de i sin markedsføring ikke har lov til å fremme at det er enkelt å få lån på dagen eller at pengene kommer raskt inn på konto. Låntakere, uansett årsak til at de søker om penger, har ofte et behov eller ønske om at pengene de eventuelt får innvilget mottas på konto uten unødvendig ventetid.

Dersom vaskemaskinen har røket, bilen må repareres eller røret på kjøkkenet har sprukket, har du ikke lyst til å måtte vente på å få dette fikset. Selv om selve søknadsprosessen ikke er så veldig tidkrevende, skal det likevel noe til for å få pengene inn på konto samme dag du har søkt. Det er blant annet fordi du skal kredittsjekkes, signere et eventuelt tilbud og så skal pengene fra långiver og inn på din bank.

Undersøkelser viser at flere banker bryter retningslinjene satt av Finanstilsynet, og nå ønsker myndighetene altså at retningslinjene skal bli strengere og gjøres om til en forskrift. En forskrift vil si at det er mulig å sanksjonere mot de som eventuelt ikke følger den.

Dette skal den nye forskriften inneholde

Høsten 2018 annonserte Finanstilsynet at de hadde kommet med et forslag til ny forskrift for forbrukslånbankene. Denne forskriften skal inneholde følgende elementer:

  •         Søknaden skal vurderes i henhold til den informasjonen søkeren selv har gitt samt de opplysninger som finnes i ligningsdata og gjeldsregistre.
  •         Søkeren skal tåle en renteoppgang på 5 % og samlet gjeld skal ikke utgjøre mer enn fem ganger søkerens årlige inntekt.
  •         Det kan ikke innvilges en nedbetalingstid på mer enn fem år.
  •         Lånet må nedbetales i faste avdrag.

Forskriften, dersom den blir satt ut i livet, skal gjelde for alle banker og finansinstitusjoner som tilbyr forbrukslån på det norske markedet.

Andre nyheter på finansmarkedet

Det skjer også andre ting på finansmarkedet, og en av de store nyhetene ved siden av denne mulige nye forskriften er nasjonale gjeldsregistre.

I flere andre land har det lenge vært mulig for banker og sjekke ikke bare hva en søker har i sikret gjeld men også usikret gjeld. I Norge har det så langt kun vært mulig å se hva søkeren har i sikret gjeld. Utenom dette har det vært opp til søkeren selv å oppgi annen gjeld i søknaden. Nå kommer det hele to nasjonale gjeldsregistre her til lands, som i første omgang skal inneholde opplysninger om hva hver av oss skylder i forbrukslån og hva vi har i kredittkortgjeld.

Ikke bare kan bankene som tilbyr lån sjekke opp mulige kunder her, men også du kan sjekke hvilke tall som er oppgitt om deg. Det skjer ved at du logger deg inn ved hjelp av din BankID. Det er bankene og ikke du som skal sende inn informasjon til registrene og så snart gjelden er betalt blir informasjonen slettet. På denne måten skal det nå være mulig for banken å gå ut fra den totalt samlede gjelden til søkeren når den skal avgjøre om søknaden kan innvilges eller ikke.